lørdag 10. april 2010

Go animate!?

Ja, jeg skjønte egentlig ikke helt tingen med det her. Vanskelig å finne på en god sammenheng. Og jeg fikk ikke til å lagre den eller linke til kun filmen. Men her er sceen print av opplegget:

Så om du har litt ekstra tid å slå ihjel, så er det her veldig gøy! Bare du har litt tid til å sette deg inn i det, så tror jeg at du kan få det til myyyye bedre enn det jeg gjorde :)

Filmquizz og favoritter!

Oppgaven var å gå inn på norsk filminstitutt sin side å ta en filmquiz. Jeg fikk ikke så bra på den med en gang, men etterhvert kom det seg! Her er det første resultatet mitt:


Men det ble bedre etterhvert, når jeg begynte å huske det vi hadde hatt om filmhistorie tidligere i år... :)


Så skal jeg fortelle om en favoritt film, og det er litt vanskelig. Men jeg har likevel en film som jeg var veldig glad i før, som jeg har sett sikkert over 50 ganger, og som alltid er like bra... 


Og det er selvfølgelig:DIRTY DANCING!
Jeg får alltid frysninger når jeg ser slutten av denne filmen, og i tillegg så har jeg en forkjærlighet for både eldre filmer, og for musikalske filmer! og dans! Man blir bare så glad av å se på den.
Så vet dere det, over og ut. 

Trykkrevolusjonen endrer samfunnet

Johan Gutenberg oppfant boktrykkekunsten i 1450 årene. Før dette var det allerede utviklet lignende redskaper i for eksempel Kina, men også i andre østlige land. Dersom man skal se på hvorfor Gutenbergs oppfinnelse ble en suksess og ikke de som kom før han, er man nødt til å ta samfunnsmessige forhold i betraktning.
Boktrykkerkunsten ble en revolusjon. Flere like bøker kunne nå trykkes opp og det fikk mange konsekvenser, for ikke å snakke om at teknikken ble utviklet videre.



I Europa på denne tiden var det bare en liten elite i kirken som kunne lese, men det var også noen få utenfor kirken som også hadde tilegnet seg lese og skriveferdigheter. Den første boken som ble trykket var Bibelen. I land der det var få lesekyndige tok det lengre tid før boktrykkekunsten fikk fotfeste. Muslimene motsatte seg boktrykkekunsten fordi de ville ikke trykke sine religiøse tekster. Det er dette som sies å være årsaken til at det tok så lang tid før boktrykkekunsten kom til østen.
En viktig følge av denne oppfinnelsen var at kunnskap ble tilgjengelig for mange, og man kunne nedtegne kunnskapen og bygge videre på og utvikle den. Det ble etterhvert mulig å legge frem ulike syn på en sak, og kirken blir ikke lenger den eneste som kan tolke Bibelen og den korrekte måten å leve et religiøst liv på. Boktrykkekunsten er også en utløser av reformasjonen og også filosofi og vitenskap som ble utviklet på 1500 - og 1600 - tallet. I motsetning til før utviklet det seg nå alternative oppfatninger. Trykking av bilder var allerede oppfunnet på 1300 - tallet, men på 1500 - tallet gikk man fra tresnitt over til dyptrykk. Bildene stimulerer til folkelig religiøsitet og på 1600 - og 1700 - tallet blir det utviklet politisk satire og dette fører til en politisk bevisstgjørelse.



De viktigste konsekvensene av boktrykkerkunsten er reformasjonen, store politiske omveltninger og vitenskapelig revolusjon. Reformasjonen var ikke minst en stor økonomisk vinningstid for trykkerne. Det første sentrum for trykking av bøker var Venezia, men det ble senere Amsterdam.
Avisens rolle blir etterhvert mer sentral i samfunnet. Årsaken til dette var at den var billig å trykke og den var en viktig del av den økonomiske aktiviteten.
Opplysningstiden fra 1688 - 1789 (fra den engelske revolusjonen til den franske revolusjonen) var også en direkte reaksjon på at boktrykkekunsten hadde



etablert seg i Europa. På denne tiden ble det lagt stor vekt på kritikk av det etablerte og trykksaker ble viktige. Det mest kjente verket fra denne tiden er Encyklopedien (1751 - 1775). Den allmenne offentligheten danner seg, og det blir offentlige foraer der enhver kan diskutere politiske saker. Det dreier seg da først og fremst om kafeer der folk samlet seg og diskuterte nyheter og saker som var på dagsorden. Etterhvert dannet idéen om menneskerettighetene seg og også idéer om fri informasjonsutveksling.
Den offentlige mening vokser etterhvert fram. Publikasjoner begynner å drøfte meningene som blir tatt opp i det offentlige rom. Begrepet "Den offentlige mening" oppsto i 1750 i Frankrike og spredte seg videre i Europa.
Videre utover 1700 - tallet ble trykksaker viktigere. Man begynte å ta i bruk flyveblader og plakater for å nå folket. Avisene ble den viktigste måten å skaffe seg informasjon på i de store byene. I Antwerpen i Nedeland i 1605 ble det utgitt en publikasjon som ga ut nyheter om beleiringen av byen. Denne publikasjonen ble etterhvert utgitt ukentlig og er i dag regnet som den første avisen. Gjennom tidene er det innholdet i avisene som har forandret seg mest.



Etter den franske revolusjonen i 1789, var det full ytringsfrihet i Frankrike. Resultatet av dette var at det dukket opp idéer om at folket kunne endre samfunnet hvis de var politisk aktive. Etter det ble trykkefriheten holdt friskt i minne, og man ville ikke gi helt slipp på tanken om den. I løpet av de tre årene etter den franske revolusjonen var trykkefriheten relativt lik det den er i dag, og pressen hadde tilnærmingsvis samme rolle som det den har i dag. Pressens rolle var spesielt viktig på en tid der mennesker hadde få rettigheter og hovedoppgavene gikk ut på å: informere, annonsere, kritisere maktapparatet og ikke minst hadde pressen en viss politisk makt.

Kilder: MedieMøter 2 (Sammendrag fra et av bokens kapitler)

fredag 5. mars 2010

OUTFOXED...

I dag så vi på en dokumentarfilm fra 2004, som heter "Outfoxed" og som handlet om nyhets kanalen Fox News og generelt om eieren - Rupert Murdoch og om hvordan denne nyhetskanalen drives. Filmen setter hele Fox News og Murdoch i et kritiserende søkelys, og det jeg vil snakke litt om, er hvordan filmen viser mediemakt og propaganda som kanalen representerer.

Filmen viser tydelig hvordan denne kanalen, og mediene, har, bruker og kanskje misbruker makt. For det at mediene i dag har stor og mye makt, er ingen hemmelighet. Likevel klarer vi ikke alltid å skildne mellom dette, før vi ser tilbake på det. Det som ble vist til i filmen, var flere tilfeller hvor de brukte nyhetskanalen til å påvirke seerene. Spesielt under valget i 2000 og i 2004 viste de tydelig at det var Bush som var favoritten, og vinklet alt i et positivt lys forhold til ham. Mens motkandidatene ble kritisert og vist fram i sine mer uheldige situasjoner. Dette viser tydelig at de ikke har objektivitet, og at de velger en side. En ting som spesielt ble gjenntatt var: "Nå er det bare 197 dager igjen til Bush blir gjenvalgt" og så videre etter som nedtellingen gikk. De var sikre på at han skulle bli gjenvalgt.

En annen ting som kan knyttes opp til dette er en slags propaganda bruk. Innenfor propaganda er det også 7 kjente virkemidler som brukes for å påvirke, de står det om her.

fredag 12. februar 2010

Et bilde kan si mer enn 1000 ord...

Oppgaven er å finne et fotojournalistisk bilde som rett og slett er bra. Hvertfall som får fram budskapet sitt, bare ved å se på bildet. Og da vargte jeg bilde av demonstranter i Oslo. Dette  bilde er ikke fra dagens demsonstrasjon som skal være 15.00 i ettermiddag, (logisk siden det ikke har vært enda...) men fra demonstrasjonen for samme sak - muslimer som demonstrerer mot karikatur tegningene fra 2006. Nå er denne saken gravd litt opp igjen, og i dag er det taxi sjåfører, og sikkert andre engasjerte som skal delta i demonstrasjoner.


Jeg syntes da at dette bilde tydelig viser hva som skjer i saken. Man ser en stor menge som er opprørt, og budskapet deres står jo på plakatene og bannerene. Alt dette satt sammen gjør det enkelt å knytte bilde opp mot saken, som man gjerne har hørt litt om fra før av.

Saken...

Ny bloggoppgave gitt:

Finn saker som du mener er laget på grunnlag av disse kriteriene:
1. Saken skal være aktuell
2. Saken kan vekke lokal interesse
3. Saken kan ha med følelser og gjøre
4. Saken kan inneholde en konflikt
5. Saken kan ha med en kjendis
6. Saken kan være spesiell
7. Saken må være troverdig

En sak som er aktuell akkurat nå, er saken om demonstrasjonene i Oslo sentrum i ettermiddag (Fredag 12.02.10, aftenposten) Det er jo både fordi det er noe som har utartet seg denne uka, og som skal skje nå i ettermiddag, og som også skjer i Oslo, som er i nærheten.

En sak som vekker lokal interesse (i alle fall for meg....) er artiklene, eller anmeldelsene av de lokale revyene på skolene i Asker og Bærum, fra budstikka.

Og på vg-nett er det en liten sak om Clinton som måtte ha akutt hjerteoperasjon torsdag kveld. Denne saken kan jo spille litt på følelser, eller hvertfall medfølelse for de nærmeste og for de som er begeistret for ham.

En sak på dagbladet som inneholder en konflikt, er vel saken om selfangst drama på M/S Kvitungen.

På Vg nett er det også en sak om "Krangel i korslag-kulissene", hvor dette er en sak som har med kjendiser, som har med Bjarne Brøndbo og Åge Sten Nilsen - kjent fra en rekke Tv - oppvisninger, og sist det store korslaget.

Og eksempler på de siste sakstypene - en spesiell og en troverdig sak, det rakk jeg ikke, for nettet er klikka. men det er mange av punktene som går igjen i flere av artiklene...

fredag 15. januar 2010

Åndsverkloven


Åndsverksloven - (med sitt fulle navn: Lov om opphavsrett til åndsverk, forkortelse åvl.) lov av 12. mai 1961 om opphavsrett til åndsverk.Regulerer den enerett som forfattere, vitenskapsmenn og skapende kunstnere har til utnyttelse av de verk de frembringer. Loven gir opphavsmann eierskap til sine verk, og forbyr uautorisert kopiering av andres åndsverk.
Hentet fra Wiki og Store Norske Leksikon.

Hvis man vil bruke et fotografi i en bok, må man ta kontakt med Kopinor (nevnt og linket til i innlegg under), og da gjerne betale en bestemt sum for å få bruke bildet i en bok.

Creative Commons er en ideel organisasjon som jobber for å øke antallet åndsverk som alle lovlig kan dele med andre og bygge videre på. Hovedarbeidet til CC har vært utarbeidelsen av en rekke lisenser som opphavsmenn kan bruke fritt på sine verk, hvor rettighetshaveren har muligheten for å si fra seg enkelte av de beskyttelsene åndsverksloven gir under bestemte vilkår. Hentet på Wiki.